VANLIGE KIKKERTSPØRSMÅL

Forstørrelse refererer til forholdet mellom størrelsen som sees med det blotte øyet, og størrelsen som oppnås med kikkert. For eksempel forstørres et motiv 10 ganger hvis kikkerten har 10x forstørrelse. Med andre ord kan noe som er 100 meter unna, fremstå som at det er 10 meter unna gjennom kikkerten.

Et teleobjektiv på 1000 mm for et kamera vil gi fem ganger høyere forstørrelse enn et objektiv 200 mm. Det samme gjelder kikkerter, ved at et objekt forstørres fem ganger mer med kikkerter med 20x forstørrelse enn med 4x forstørrelse. Den eneste forskjellen er at teleobjektivet må være stort nok til å forstørre bildet for kameraets forholdsvis brede blenderåpning, trenger kikkerter bare å forstørre bildet for den forholdsvis mindre irisen i øyet. Si for eksempel at du har 12x forstørrelse på kikkerten. For å få det samme forstørrede bildet ved hjelp av et 35 mm speilreflekskamera, måtte du ha brukt et teleobjektiv på 700~800 mm. Ulike typer kikkerter: prismekikkerter og galileiske kikkerter.

Hvor klart kikkerten lar deg skille detaljer, kalles oppløsningsevne. Ettersom områdeflaten med koniske synsceller i netthinnen på et menneskelig øye er lav, vil ikke fysisk trening kunne øke oppløsningsevnen over et visst nivå. Den eneste måten å øke den på er å se gjennom en god kikkert. Hvis du bruker en kikkert med forstørrelse på 10x, oppnår du en oppløsningsevne på 10x mer enn normalt.

Ikke alle kikkerter gir forstørrelsesforholdet og oppløsningsevnen som er angitt på instrumentet. Når det er for mye aberrasjon, er det ikke nok oppløsningsevne. Uansett hvor overlegen kikkerten er, vil oppløsningsevnen reduseres hvis bildet rister. Jo større forstørrelsesforholdet er, desto mer vil bildet riste. Generelt anbefales ikke kikkerter med en forstørrelse på mer enn 10x for håndholdt bruk. Canon har overført de enestående optiske teknologiene som er utviklet for kameraobjektiver, for å eliminere dette problemet. I tillegg til akromatisk feltrettelsesobjektiv, UD-objektiv og asfæriske objektiver som oppnår ideell oppløsningskraft, har Canon brukt sin egen originale bildestabiliseringsteknologi (i IS-serien), som kontrollerer hvor mye det rister. Det er disse teknologiene som gjør at Canon-kikkerter kan vise hver fjær på en fuglevinge skarpt og klart.

Den optiske strukturen er forskjellig på ulike kikkertmodeller, så selv om forstørrelsesgraden er den samme, vil det variere hvor mye kikkerten kan forstørre. Bredden på visningen du kan se gjennom kikkerten, kalles synsfelt. Et brede synsfelt vil være mer nyttig til fuglekikking i en stor skog.

• Virkelig synsfelt

Dette er synsfeltet som vises gjennom kikkerten, og det måles fra midten av objektivet og uttrykkes i grader (vinkel). Jo lavere forstørrelse kikkerten har, desto bredere er det virkelige synsfeltet, og jo høyere forstørrelsen er, desto smalere er synsfelt. Derfor er det vanskelig å sammenligne det virkelige synsfeltet til en kikkert med kikkerter som har en annen forstørrelsesgrad.

• Virtuelt synsfelt

Denne verdien er basert på en beregning som er beskrevet i ISO 14132-1:2002-standarden. Den representerer det synsfeltet du ser gjennom kikkerten. Den er sammenlignbar selv mellom kikkerter med ulik forstørrelsesgrad. Hvis det virtuelle synsfeltet er mer enn 60°, regnes det som et bredt synsfelt.

Lysstyrken varierer på tvers av kikkertmodeller. Lysstyrken varierer etter kikkertens pris og størrelse. Det finnes mange grader av lysstyrke i etter behov.

• Utgangspupill

Den lyse sirkelen som er synlig når okularet sees på fra ca. 10 tommers avstand til øynene, kalles utgangspupillen. Diameteren måles i millimeter og kalles pupillåpning. Jo større utgangspupillen er, desto klarere blir bildet i kikkerten. Lysstyrken angis med kvadratet av åpningen til utgangspupillen.

Menneskelige pupiller er ca. 2–3 mm på det meste når det er lyst, og kikkertens utgangspupiller bør være ca. 3 mm. Om natten utvider pupillene våre seg til ca. 7 mm, så det er ønskelig å ha en kikkert med stor utgangspupill hvis de skal brukes om natten. Ulempen med slike kikkerter er imidlertid at de har en tendens til å være store og tunge.

• Tilgjengelig blenderåpning på objektiv

Diameteren på objektivet som lyset passerer gjennom, kalles tilgjengelig blenderåpning på objektivet. Hvis forstørrelsen er den samme, vises det klarere bilder gjennom kikkerten jo større den tilgjengelige blenderåpningen på objektivet er. Dette er samme effekt som når et teleobjektiv har en svært stor objektivdiameter. Forholdet mellom de tre er:

Åpningen til utgangspupillen = tilgjengelig blenderåpning på objektiv / forstørrelse

De ideelle kikkertene er de som får deg til å glemme at du ser gjennom dem. Hvis du kjøper en kikkert med et bredt synsfelt, og bildekvaliteten er høy (nok til at det er ikke mye forskjell fra å se med det blotte øyet), vil du få mange timer med behagelig bruk. Det er noen som tror at fordi de bare konsentrerer seg om midten av objektivet, vil det ikke ha noe betydning om den ytre delen er uskarp. Normalt projiserer netthinnen aberrasjonsfrie bilder, så når du ser uskarpe bilder, prøver hjernen å ignorere dem. Hvis du bevisst prøver å ignorere de uskarpe bildene over en lengre periode, er det fare for at du vil bli veldig sliten eller til og med kvalm. Det er svært vanskelig å fastslå bildekvaliteten med bare et spesifikasjonsark. Den enkleste og sikreste måten er å faktisk se gjennom kikkerten. Vær oppmerksom på det følgende når du skal kjøpe kikkert.

• Ser du bare ett bilde eller to?

Kikkert bruker to objektiver parallelt med hverandre. Hvis innrettingen under produksjonen ikke er perfekt eller kikkerten har blitt utsatt for støt under transport, kan objektivene være litt skjeve. Hvis dette skjer, får du se to bilder. Selv om du får kikkertene fikset, vil objektivene ha en tendens til å skli tilbake med bare et lite støt. Slike kikkerter er ikke anbefalt.

• Er bildet skarpt nok?
  

Kontroller at du kan se skriften på et skilt eller de tynne greinene på trærne krystallklart. Kontroller også at lysene om natten og stjernene ikke er uklare og formene ikke er forvrengt. Det kan være vanskelig å vite hvor klart bildet er ved å se gjennom bare én kikkert. Prøv å se gjennom flere for å kunne oppdage forskjellen.

• Ser det ut som om fargene blandes sammen? Hva med misfarging?
  

Når du ser på et hvitt objekt, vises en regnbueaktig sirkel. Dette kalles kromatisk aberrasjon, og vanligvis reduseres bildekvaliteten. Det oppstår med kikkerter med stor blenderåpning og stor forstørrelsesgrad. På grunn av belegget og ulike objektiver på kikkerten kan også fargene endre seg. Pek kikkerten mot et hvitt bilde og kontroller hvor hvitt bildet er. Med tanke på å hindre misfarging har Canon implementert UD-objektivet (15X50 IS AW, 18X50 IS AW, 10x32 IS, 12x32 IS og 14x32 IS) fra EF-objektivserien, som er kjent for sin enestående optiske teknologi. I tillegg gir Super Spectra-belegget garantert lyse og klare bilder.

• Er hele bildet klart?

Det finnes flere kikkerter med bredt synsfelt for å oppfylle kravene til forbrukerne. Det finnes imidlertid tilfeller der kikkerten ble "tvunget" til å ha et bredere synsfelt, noe som gjør at bildekvaliteten rundt kanten av objektivet reduseres. Dette er vanligvis forårsaket av krummingen av synsfeltet. Pek kikkerten mot en vegg, fokuser på noe enkelt, og sjekk om du kan se skarpt rundt. Hvis krummingen av synsfeltet er stort, blir kantene uskarpe. Det anbefales ikke å kjøpe slike kikkerter. Canon bruker et feltrettelsesobjektiv og en asfærisk linse for å redusere krummingen av synsfeltet betraktelig. Canons kikkerter gir nydelig bildekvalitet i hele feltet.

• Er bildet forvrengt?

Når du ser gjennom kikkerten, hender det iblant at de vinkelrette linjene i vinduene på bygninger eller murstein ser ut som de krummer seg langs kanten av objektivet. Dette kalles forvrengning. Når det er stor grad av forvrengning, ser ikke bare hele objektet forvrengt ut, det ser også ut som om objektet er flytende når du flytter kikkerten, noe som gjør det svært vanskelig å se. Canon bruker asfæriske linser med høy presisjon for å korrigere forvrengning.

• Eliminert bilderisting, som var et stort problem med kikkerter. Bruker den mest avanserte bildestabilisatoren.

  Nesten alle som noen gang har brukt kikkert på sportsarrangementer eller konserter har opplevd at bildet rister, og da føles kikkerten ubrukelig. Det brukere klager mest på, er at bildet rister. Jo høyere forstørrelsesgraden er, desto mer rister bildet. Generelt bør ikke kikkerter med forstørrelse på 10x brukes over en lang periode. Tidligere var den beste løsningen å bruke stativ. Dessverre tar stativ plass og kan ikke brukes overalt. Selv om du trenger en kikkert med forstørrelse på mer enn 10x til fuglekikking, er det du trenger mest når du går mye rundt, forstørrelse på omtrent 7x eller 8x.

Med IS-serien er Canon den første produsenten i verden med en aktiv optisk bildestabilisator for kikkerter. Det optiske systemet kompenserer for bevegelse og styres av en mikroprosessor, slik at skjelving fra hendene elimineres. Dermed er det ikke nødvendig med stativ, selv med forstørrelse på mer enn 10x. De kan til og med brukes fra en plattform i bevegelse.

• Bredt synsfelt med overlegen bildekvalitet. Bruker et akromatisk feltrettelsesobjektiv.

• Lett og vanntett: utmerket for utendørs bruk.

For tiden finnes det tre produsenter, inkludert Canon, som selger kikkerter med bildestabiliseringsteknologi.

• Vribar prisme

To sensorer gjenkjenner henholdsvis vannrett og loddrett risting. De to vribare prismene i både venstre og høyre teleskop styres av en mikroprosessor som umiddelbart justerer brytningsvinkelen til innkommende lys. Dette systemet brukes i Canons IS-kikkerter.

Fordeler: kompakt og lett: umiddelbar respons etter at bildestabilisatoren aktiveres (systemet aktiveres straks knappen trykkes på): stabilt bilde selv når du panorerer. 

Ulempe: krever batterier.

• Optisk objektivjustering

Denne ligner på typen med vribare prismer, men optikken som brukes til å korrigere skjelving, er vanlige objektivelementer som styres i et fjærende system – som bildestabilisatorer i Canons EF-objektiver.

Fordeler: bedre klarhet og korrigering av mer ekstreme bevegelser, for eksempel gyngingen i en båt eller langsomme pustebevegelser.

• Gyroskop

Et høyhastighets motordrevet gyroskop er festet til et prisme. Uansett hvor mye kikkerten ristes, vil bildet forbli stabilt. Dette systemet brukes i Fujinons Stabiscope S1240 og S1640.

Fordel: ekstremt motstandsdyktig mot kraftig risting eller bevegelse. Ulemper: ett minutts forsinkelse mens motoren på 12 000 o/min starter opp; har en tendens til å være tungt; dette systemet kan ikke skille mellom risting og panorering, og derfor er ikke bildet stabilt når du panorerer; krever batterier.

• Mekanisk type

Prismesystemet er knyttet til det kardanske opphengingssystemet, som forhindrer at prismene beveger seg, uansett hvor mye kikkerten blir ristet. Dette systemet brukes i Zeiss 20x60S Professional.

Fordeler: trenger ingen batterier fordi det er et mekanisk system: umiddelbar respons etter at bildestabilisatoren aktiveres (systemet aktiveres straks knappen trykkes på).

Ulemper: har en tendens til å være tungt: dette systemet kan ikke skille mellom risting og panorering, og derfor er ikke bildet stabilt når du panorerer.