Temme villmarken: på jakt etter det perfekte bildet fra utendørseventyret

Enten du går langs toppen av en klippe, padler kajakk eller svømmer i det fri, kan sportsaktiviteter ute i naturen by på en verden av muligheter for fryktløse fotografer.

Anna Blackwell, en bildeskaper, skribent og foredragsholder med base i Storbritannia, er et eksempel på dette. Hun liker å presse seg selv til det ytterste, og har faktisk bygget karrieren sin på dette ved å ta stillbilder og spille inn videoer for ledende utendørssportsmerker som Lowe Alpine og Peak UK. De forbløffende eventyrene hennes inkluderer en 1600 km fottur alene langs pilegrimsveier i Frankrike og Spania, en kajakktur på 4000 km gjennom elleve land og fem hovedsteder, og en klatretur opp Jbel Toubkal, den høyeste fjelltoppen i Nord-Afrika.

«På et av de tidlige eventyrene mine begynte jeg å ta bilder og skrive en blogg – først og fremst slik at venner og familie fikk se hvordan den lange fotturen min gikk fremover», svarer Anna på spørsmålet om hvordan hobbyen ble forvandlet til en karriere. «Jeg holdt på med dette i noen år og delte eventyrene mine gjennom bilder og ord, og dette fikk fotfeste. Snart fortalte jeg om eventyrene mine på arrangementer, på festivaler, i bedrifter og på skoler. Deretter begynte jeg å samarbeide med varemerker på kommende turer, og litt etter litt tjente jeg nok på fotografering, skriving, filmskaping, foredrag og sosiale medier til å ha det som fulltidsjobb.»

På sin nyligste fottur og campingtur tok Anna med seg partneren Sam og hunden Bilbo til det steinete landskapet i den nordlige delen av Dartmoor i England. Med på turen var også et Canon EOS R6-kamera og to objektiver – Canon RF 24-105mm F4-7.1 IS STM og Canon RF 50mm F1.8 STM. Hun forteller om hvorfor hun elsker å komme seg bort fra sivilisasjonen, deler sine beste råd for fotturer i villmarken, og avslører hvordan du kan ta favoritteventyrene dine med deg hjem i form av spektakulære bilder.

Anna, Sam og Bilbo begynte å utforske den nordlige delen av Dartmoor i en landsby kalt Belstone på grunn av nærheten til «tor»-steinformasjoner. Anna har alltid følt en dragning mot disse store og frittstående steinknausene.

«Det var en helt ny del av Dartmoor for meg, noe som var veldig spennende. Du går gjennom denne idylliske landsbyen, og plutselig er du ute på heiene», sier hun. «Det føltes vilt og øde, og det er akkurat det jeg ønsker meg.

«Lidenskapen min er fotturer», fortsetter hun. «Jeg elsker å vandre rundt med en tung ryggsekk. Det handler ikke om å komme seg raskt frem, det handler om å sette pris på fredelige steder. Vi gikk på tur, satte opp teltet og tilbrakte natten ute i villmarken.»

Annas dragning mot naturen stammer fra familiens forkjærlighet for fotturer, samt fra de svenske røttene hennes. «Moren min er svensk, og jeg tror at det å tilbringe mye tid utendørs og sette pris på naturen, er dypt forankret i den svenske kulturen. Det var mange fotturer og eventyr under oppveksten, og da vi var i Sverige, pleide vi å dra på kanoturer, campe og spise utendørs. Jeg tror at dette var en viktig del av livet fra jeg var veldig liten.»

Anna hadde selskap på turen til Dartmoor, men hun reiser ofte på egenhånd, inkludert da hun dro på fottur alene til den arktiske delen av Sverige i høsten 2020 (se bildet til venstre ovenfor). «På et dypere nivå elsker jeg å dra på eventyr alene fordi det gir meg en unik opplevelse», forklarer hun. «Jeg har gått i ti dager uten å se andre fotavtrykk. Når du er alene, må du takle både oppturer og nedturer. Hvis du har en skikkelig dårlig dag, mangler motivasjon og er trett og sulten, må du komme deg gjennom det på egenhånd. Men på slutten av turen, vet du at du kom deg helskinnet fra A til B.»

Når du skal ta bilder, kan det imidlertid være praktisk å ha med seg noen. «Det gjør det mye enklere å fotografere fordi du automatisk har et motiv», sier Anna. «Dette gjelder også for Bilbo siden han ofte er motivet i bildene mine. En person eller en hund i landskapet gjør bildet mer innbydende enn et klassisk landskapsbilde.»

Anna nøler ikke når hun får spørsmålet om hva som kom først, lidenskapen for fotografering eller reiseeventyr. «Fotograferingen kom først», sier hun. «Bestefaren min var en fantastisk fotograf. Jeg vokste opp med å bla gjennom fotoalbumene hans, og det gav meg tidlig en forkjærlighet for fotografering. Jeg fikk mitt første kamera da jeg var 15 år og studerte fotografi på skolen. Jeg tok imidlertid ikke bilder på de første eventyrene mine. Det var først etter noen år at jeg kombinerte disse to tingene.»

Når Anna skal dokumentere fotturene sine, passer hun på å være fleksibel, ta med seg minimalt med utstyr og være oppfinnsom på farten. I tillegg til vidstrakte utsikter anbefaler hun også å fotografere eller filme de små øyeblikkene, for eksempel når du tar på deg ryggsekken, fester teltpluggene eller nyter en kopp varm sjokolade, for å gi de visuelle historiene dine mer dybde.

«Jeg elsker historiefortellingsbiten av eventyrene», utdyper hun. «Jeg befinner meg ofte helt alene på avsidesliggende steder, men jeg liker å dele opplevelsene, og fotografering er en fantastisk plattform for dette.

«På denne turen, i den blå timen, ble vi helt fiksert på å ta bilder av hodelykten og se dampen fra koppen med varm sjokolade eller vannet jeg kokte, noe som fanger inn tidspunktet på dagen på en kreativ måte.»

Takket være funksjonene for kontinuerlig fotografering i høy hastighet og bildestabiliseringssystemet i det speilløse fullformatskameraet Canon EOS R6, gjorde det ingenting at Anna glemte kamerastativet sitt i omgivelser med svakt lys.

«Stabiliseringen og oppløsningen på 20,1 MP i den blå timen var helt fantastisk siden vi faktisk glemte å ta med et stativ. Det viste seg at vi ikke trengte det siden kameraet fungerte ypperlig i det svake lyset», sier hun.

Siden Anna liker å reise med lett oppakning, har hun vanligvis bare med seg ett allsidig objektiv som kan brukes til både portrettbilder og omfattende landskapsbilder, og det lette Canon RF 24-105mm F4-7.1 IS STM-objektivet er ypperlig til dette.

«Jeg elsker et slikt objektiv fordi det gir deg fleksibilitet. 24 mm passet godt for nærbildene av Bilbo, men så kunne jeg også få litt mer komprimering i noen av landskapsbildene. Når jeg er ute på eventyr, ønsker jeg å kunne gjøre alt med ett objektiv.»

Det kan være utfordrende å finne utstyr som kan holde tritt med Anna og de uforutsigbare forholdene på eventyrene hennes.

På en nylig topptur på ski i den arktiske delen av Finland sank temperaturen til -22 ºC. «Når temperaturen er så lav, blir alt vanskeligere, fra å ta på deg skiene til å stoppe for å spise», forklarer hun. «Fotograferingen blir som en militæroperasjon når det gjelder effektivitet, slik at hendene er så lite eksponert for kulde som mulig, og du kan komme deg i bevegelse igjen.»

Anna insisterer på at det er verdt det for å dokumentere minnene.

«Det beste med å fotografere utendørssport er at jeg har minnene for alltid. Jeg ser fortsatt gjennom bilder fra de tidlige eventyrene mine, og jeg kan huske nøyaktig hvor jeg var, hva jeg følte, og hvem jeg var sammen med. Det er veldig mektig.

«Ulempen med eventyrene mine er at jeg av og til er presset til å få tatt visse bilder. Jeg har vært på turer der jeg trodde at været ville bli nydelig og jeg kunne ta inspirerende bilder i utrolige fjellomgivelser, men der det i stedet styrtregnet i ti dager. Det kan være vanskelig å ta bilder i slike forhold, og du kan ikke dra hjem for å skifte klær og tørke kamerautstyret. Du befinner deg i et telt, og det er umulig å holde alt tørt. En av grunnene til at jeg elsker Canon, er at kameraet mitt er så robust.»

Anna har følgende råd til dem som ivrer etter å dra på sine egne uforglemmelige eventyr, men som er usikre på hvor de skal starte: «Hvis mangelen på selvtillit er det som hindrer deg i dra på eventyr, må du ikke være flau over å starte i det små og bygge opp motet over tid. Du kan for eksempel dra på overnatting ute i naturen sammen med venner, gjerne noen som vet hva de driver med, eller ta noen dagsturer alene på et nytt sted for å bli vant med å klare deg selv. Kurs byr også på flotte muligheter til å utvikle nye ferdigheter og møte nye venner. Ikke vær redd for å gjøre feil. Selv proffene roter det til noen ganger. Så lenge du lærer noe, regnes det ikke som en tabbe.»

Til syvende og sist får du mye igjen for å kaste deg ut i det ukjente.

«Eventyr er fortsatt en av de beste metodene mine for å nullstille meg og få ny energi. Spesielt eventyr på egenhånd, selv om det bare er en dagstur på et nytt sted», avslutter Anna. «Det er disse turene som gir meg kreativitet og driv, så jeg hadde trengt dem selv om det ikke var jobben min.»

Skrevet av Lorna Dockerill