Vær kreativ: slik tar du abstrakte portrettbilder

Den abstrakte fremstillingen av menneskekroppen har tatt mange former gjennom kunsthistorien, fra Picassos kubistiske former til skulpturene av Henry Moore. I fotografi kan et abstrakt portrettbilde vise oss en annen virkelighet enn ansiktene og kroppene vi alle er vant til å se. Det finnes ingen regler eller behov for skarphet og nøyaktighet. I stedet for å gjengi motivene nøyaktig, kan vi formidle konsepter og følelser gjennom bildene våre. Det er også en flott måte å teste kameraferdighetene våre på, og en mulighet for uendelig eksperimentering og lek.

Hvorfor ikke lage interessante mønstre av lys og skygge over motivet? Alt du trenger er en gjenstand med gliper eller hull som slipper inn lyset. Disse typene lysblokader kalles «gobos» på engelsk (forkortelse av go-betweens). Du finner sannsynligvis mange gjenstander rundt om i huset som du kan bruke. Løst vevde tepper, radiatordeksler, persienner, dørslag og til og med grener eller hagebord i metall kan fungere. Her har vi brukt en form med et rundt mandalamønster. Du kan selvfølgelig også lage dine egne gobos med litt papp og en kniv.

Nøkkelen til å skape definerte skygger med en gobo er å bruke en skarp lyskilde. Direkte sollys er ideelt, men du kan også bruke en lommelykt, en utildekket lyspære eller en Speedlite. Jo mindre lyskilden er, desto hardere og klarere blir skyggene. Sett goboen så nær ansiktet som mulig, og hvis du bruker kunstig lys, setter du lyskilden langt unna og slukker alt annet lys. Det beste med abstrakte portrettbilder er at du ikke nødvendigvis trenger profesjonelt utstyr for å ta gode bilder. Et nybegynnervennlig speilreflekskamera, for eksempel Canon EOS 850D med det medfølgende objektivet eller et portrettobjektiv, er ideelt. Når det gjelder kamerainnstillinger, kan du bruke program for blenderprioritet (Av) og prøve å legge til et trinn eller to med negativ eksponeringskompensasjon, slik at skyggene blir fine og dype.

Speil kan vekke sterke følelser om identitet og jeget, og er derfor flotte rekvisitter for abstrakte portrettbilder. Når du arbeider med speil, er utfordringen å finne de riktige vinklene og plassere motivet i refleksjonen. Du må også velge mellom å fokusere på den reflekterte figuren eller selve speilet, siden de to vil være i forskjellige fokusfelt. Hvis du vil at begge skal være skarpe, kan du prøve å bruke en liten blenderåpning, for eksempel f/16, som gjør det mulig å utvide dybdeskarpheten.

Når du bruker et speil, kan du ta en rekke abstrakte bilder, eksperimentere med selvportretter og lage vinkler. Hvis du har et lite håndspeil, kan du få motivet til å holde det tett inntil ansiktet for å ta et surrealistisk portrett. Du kan også bruke flere store speil og skape effekten av et uendelig bilde.

Mens vi opplever virkeligheten fra ett øyeblikk til et annet, kan et kamera fange inn ulike tidsforløp på ett og samme bilde. Lang eksponering gjør det mulig å strekke ut lukkerhastigheten for alle typer abstrakte effekter, og en av de mest iøynefallende er maling med lys.

Du kan skape fantastiske lysspor ved å flytte en lyskilde, for eksempel en farget lommelykt, rundt et motiv under eksponering på flere sekunder. Hvis du vil male med lys på portrettbilder, må du ta bildet i et mørkt rom (det trenger ikke være bekmørkt), be motivet om å holde seg helt i ro og sette kameraet på et stativ. De riktige eksponeringsinnstillingene avhenger av styrken på lommelyktene og omgivelseslyset, men det kan være lurt å starte på manuelt (M) program med lukkerhastighet på 13 sekunder, blenderåpning f/16 og ISO 100. Trykk på utløserknappen, og begynn å vifte med lommelykten eller andre lyskilder rundt motivet i myke, flytende linjer for å male med lys. Prøv å male både foran og bak motivet for å gi effekten mer dybde, og prøv å rette lommelykten mot ansiktet til motivet for å lyse opp det også. Husk å gjøre dette fra siden slik at du ikke kommer med i det endelige bildet.

Gjennomskinnelige overflater er ideelle for abstrakte portrettbilder. Matt glass, tynn silke eller andre ikke helt gjennomsiktige gjenstander mellom motivet og kameraet vil skjule detaljene, men etterlate inntrykket av ansiktet og resultere i nydelige portrettbilder. Prøv å plassere motivet på den ene siden av vinduet vendt ut mot lyset, og ta deretter bilder fra den andre siden av glasset. Eksperimenter med fokuspunktet – det kan være lurt å fokusere på overflaten slik at ansiktet bak er uklart. Litt vann på glasset kan skape en fantastisk melankolsk stemning, spesielt når du fotograferer på en overskyet dag.

Innstillingen for flere eksponeringer på Canon-kameraet gjør det mulig å kombinere to eller flere bilder for å lage konseptuelle bilder og abstrakte effekter. Effekten er inspirert av den gamle filmkamerateknikken med å eksponere samme filmbilde to ganger. Med et Canon-kamera som EOS R6 kan du ta dette til et helt nytt nivå. Når vi har valgt flere eksponeringer i kameramenyen, tar vi det første bildet. Når vi deretter komponerer det andre bildet, vil vi se det forrige bildet over sanntidsvisningen, slik at vi kan ramme inn bildene sammen på en harmonisk måte. Du kan også skape denne effekten i etterbehandlingen ved hjelp av Canon Digital Photo Professional (DPP).

Når du tar portrettbilder med dobbel eksponering, kan du prøve å ramme inn silhuetten av motivet i profil mot en lys bakgrunn, for eksempel himmelen eller et vindu. Når du deretter tar det andre bildet, vil det tilpasse seg det skarpe omrisset av hodet. Når det gjelder det andre (eller tredje, fjerde og femte) bildet, er de kreative mulighetene uendelige. Du kan velge et bylandskap eller et naturmotiv, velge et objekt som motivet er glad i, fotografere et dyr eller til og med inkludere en annen person.

Neste gang du skal ta et portrettbilde, kan du prøve å tenke annerledes og uttrykke deg selv ved å følge disse tipsene.


Skrevet av James Paterson