GRUNNLEGGENDE OM FOTOGRAFERING

Forbedre bildekomposisjonen

Komposisjonen kan bety alt for om et bilde blir bra. Her er 10 teknikker som hjelper deg med å lage vakkert komponerte bilder som på en flott måte formidler din personlige stil.
Et enslig tre i et stille vann i silhuett mot en nattehimmel med oransje striper som kaster et speilbilde på vannoverflaten.

Noe som er vakkert ved fotografering, er mulighetene for kreativ frihet og uttrykk av følelser. Derfor kan det virke litt begrensende å snakke om å følge et sett med regler for komposisjon av bilder. Men hvis du kjenner til noen enkle prinsipper for fotografering, kan du få mest mulig ut av motivet og blåse liv i det, slik at det virkelig fremstår slik du vil.

Når du har lært det grunnleggende om å komponere og klargjøre bilder, kan du begynne å bruke prinsippene uten å tenke på dem. Du kan finne din egen stil – og kanskje du til og med kan bryte «reglene» fra tid til annen.

Her forklarer vi 10 teknikker for komposisjon av bilder, der vi tar opp hvordan hver av dem hjelper deg med å balansere plasseringen av elementene i bildene dine, slik at du kan lede seerens øye rundt i rammen.

1. Tredjedelsregelen

LCD-skjermen bak på et Canon-kamera som viser rutenett over et bilde av en hytte i et kupert landskap.

Tredjedelsregelen brukes her, slik at gresset, fjellene og himmelen hver for seg rommer en tredjedel av bildet. Motivet – trehytta – er også plassert ved et punkt der støttelinjene krysser hverandre.

En ung hund med hvit og rødlig pels med ørene på snei ser intenst mot høyre.

For å gjøre portrettbildene mest mulig virkningsfulle kan du prøve å plassere øynene til motivet ditt rundt den øverste tredje linjen. Dette gjelder uavhengig av motivets vertikale posisjon i bildet. Det er også en god tommelfingerregel uansett hvor motivet befinner seg sideveis, men du får et mindre statisk inntrykk hvis det er plassert utenfor midten. Tatt med et Canon EOS R50-kamera med Canon RF 85mm F2 MACRO IS STM-objektiv ved 1/800 sek., f/2 og ISO 100.

Det kan være effektivt å plassere motivet i midten av bildet i enkelte situasjoner – enkle motiver som portretter, der bare ansiktet er opplyst og bakgrunnen er mye mørkere, fungerer bra med en midtstilt komposisjon. Men asymmetriske komposisjoner føles livligere og mer dynamiske ut. Hvis du bruker tredjedelsregelen ved å plassere motivet i høyre eller venstre tredjedel av bildet, blir det vanligvis et mer interessant og attraktivt bilde.

Mange kameraer, inkludert Canon EOS R-systemkameraer som EOS R50, EOS R10 og EOS R7, har muligheten til å vise et rutenett på 3 x 3 i søkeren eller på LCD-skjermen bak. En nyttig komposisjonsteknikk er å plassere interessepunktet på et av punktene der de horisontale og vertikale linjene krysser hverandre.

2. Gjør det rett

Det elektroniske vateret på en Canon-kameraskjerm som brukes til å gjøre horisonten i et strandmotiv rett.

Med mindre du holder kameraet på skrå for å oppnå en kreativ effekt, bør du prøve å gjøre horisonten vannrett før du tar bildet. Dette er spesielt viktig på et bilde av en innsjø eller havet, der en skjev horisont gjør at det ser ut som om vannet renner ut av bildet.

Rutenettet er også en nyttig måte å sjekke at horisonten er vannrett på. Mange kameraer kan vise et elektronisk vater på skjermen, som går fra rødt til grønt når kameraet er rett. Noen Canon-kameraer med innebygd bildestabilisering (IBIS), for eksempel EOS R7, har også en funksjon for automatisk nivåjustering. Når dette er aktivert, justerer det posisjonen til sensoren automatisk for å ta hensyn til små skjevheter, slik at du får rette bilder.

Automatisk nivåjustering av

Automatisk nivåjustering på

EOS R50 og EOS R7 har også en funksjon for automatisk nivåjustering i Movie IS-modus som automatisk kan rette opp videoopptak som er horisontalt skjeve.

Du kan selvfølgelig også fysisk rotere kameraet til en vinkel for interessante komposisjoner. Slik bevisst skjevhet kalles ofte nederlandsk eller tysk vinkel og brukes i spillefilmer for å skape spenning eller desorientering – så bruk dette med forsiktighet, og pass på at skjevheten er stor nok til at den ikke ser tilfeldig ut. Hvis én scene heller mot venstre, bør neste scene helle mot høyre. Du kan for eksempel bruke dette til å formidle spenningen og usikkerheten ved å utforske en ny by. Det er en flott måte å introdusere mer variasjon i bildene dine på, og det ser fantastisk ut på utskrifter. Du kan også endre sideforholdet i kameraet til kvadratisk for å tilføre litt mer spenning – noe som tar oss over på innramming og beskjæring.

3. Innramming

En skogsti med trær som buer seg fra hver side, og tre figurer i sollyset i det fjerne.

I naturlige omgivelser, for eksempel i en skog, kan du bruke trærne til å ramme inn motivet. Hvis motivet er for mørkt, må du huske å justere eksponeringsinnstillingene for å få en balanse mellom skyggene og høylyset. Tatt med et Canon EOS R6-kamera med et Canon RF 24-105mm F4-7.1 IS STM-objektiv ved 105mm, 1/80 sek., f/7.1 og ISO 1600.

Pittoreske fjellomgivelser innrammet av de åpne dørene til en campingbil. Noen stolben ses i forgrunnen.

Alle slags bildeelementer kan brukes til å lage kreative og interessante rammer til bildene dine, for eksempel bakdøren til denne campingbilen. Tatt med et Canon EOS R6 Mark II-kamera og et Canon RF 15-35mm F2.8L IS USM-objektiv ved 18 mm, 1/1600 sek, f/2.8 og ISO 100. © Teddy Morellec

Når du tar et bilde, bør du tenke på hvordan du rammer inn motivet. Det er et godt valg å bruke en døråpning eller et vindu, for det er en naturlig ramme som bidrar til å rette oppmerksomheten mot motivet inni. Du kan for eksempel bruke døråpningen til et hotell eller en leilighet til å ramme inn et bybilde. Det er best om vinduet eller døra er åpen, for å unngå refleksjoner i glasset.

Du kan også lage en bra ramme ved å beskjære et bilde for å isolere elementer. Du kan bruke Canon Camera Connect-appen til å overføre bilder fra kameraet til telefonen for redigering, du kan redigere dem på en datamaskin i programvare som Canons Digital Photo Professional, eller du kan beskjære når du skal skrive ut, med en av Canons utskriftsapper.

Bruk tid på å eksperimentere med forskjellige beskjæringer. Prøv en panoramisk beskjæring for landskapsbilder for å skape et bredt utsnitt. Hvis bildene passer godt sammen, kan du også skrive ut flere bilder i en rekke for å oppnå en panoramisk effekt.

4. Ledelinjer

En trappesti gjennom grønne planter ned mot et blått hav som ses i bakgrunnen.

Den buktende stien er fotografert fra et høyt utsiktspunkt og leder seeren nedover åssiden fra trærne til vannet. Tatt med et Canon EOS R50-kamera med et Canon RF-S 18-45mm F4.5-6.3 IS STM-objektiv ved 18mm, 1/125 sek, f/11 og ISO 100.

En kvinne iført en gul kjole som står under en utsmykket buegang foran en lang, smal vanndam som man kan se refleksjon hennes i.

De fargerike, sammenløpende kantene av bassenget retter oppmerksomheten mot figuren i en gul kjole, som også rammes inn av buene i bygningen som er i bakgrunnen. Tatt med et Canon EOS R10-kamera med et Canon RF-S 18-150mm F3.5-6.3 IS STM-objektiv ved 35mm, 1/2000 sek, f/5.6 og ISO 12800.

Linjer er et veldig kraftig komposisjonsverktøy, ganske enkelt fordi vi instinktivt vil vite hvor de fører. Når du er på farten, kan du se linjer overalt – stier, elver, vegger, gjerder, togspor eller veimerking, og alt dette kan tas med i bildene dine.

Bruken av fysiske linjer som komposisjonselementer for å lede øyet gjennom motivet mot fokuspunktet er sannsynligvis den beste måten å bruke ledelinjer i bildet på. Du må plassere kameraet på et passende utsiktspunkt for å få med de naturlige linjene i et motiv, noe som kanskje innebærer at du må flytte deg opp eller ned for å få størst mulig effekt. Et kamera med en LCD-skjerm som kan vippes og vris, hjelper deg med å ramme inn bildet når du fotograferer fra uvanlige vinkler.

Det er også verdt å vurdere hvilken retning linjene beveger seg i, og hva du prøver å oppnå. Sammenløpende linjer er et bra verktøy for å formidle avstand og størrelse. Horisontale linjer speiler horisonten og kan derfor ha en beroligende effekt, mens vertikale linjer kan skape spenning. Diagonale linjer, ideelt sett fra nederst til venstre til øverst til høyre, leder øynene over et motiv, ettersom dette stemmer med den vanlige leseretningen i de fleste vestlige kulturer. Aktiver kameraskjermen med 3 x 3 + diagonaler, hvis tilgjengelig, som en hjelp til å plassere diagonale linjer og lede seerens øye gjennom bildet.

Du finner ofte ledelinjer når du tar bilder utendørs, både i naturlige og oppbygde omgivelser, og derfor er dette blant de beste komposisjonstipsene for bylandskaper og naturlandskaper.

5. Fotografering fra forskjellige vinkler

Et bilde tatt oppover av en maskeaktig kuppel som består av sekskantede former ved Rokko-Shidare-observatoriet i Japan.

Når du er på farten, må du ikke glemme å legge merke til interessante perspektiver. Tatt med et Canon EOS R10-kamera med et Canon RF-S 18-45mm F4.5-6.3 IS STM-objektiv ved 18mm, 1/400 sek, f/4.5 og ISO 100.

Altfor ofte fotograferes det i øyehøyde, men det finnes flere kreative synsvinkler hvis du plasserer kameraet enten lavere eller høyere. Når barn tar bilder, gir resultatene et annet inntrykk av verden. Bygninger, trær, planter og folk ser mye større ut fra en lav kameraposisjon. Hvis kameraet har en skjerm som kan vris, eller som kan kobles til smarttelefonen via Wi-Fi, blir det enklere å ta bilder med kameraet på bakken og dermed oppnå et uvanlig perspektiv.

I en by med mange høye bygninger kan du prøve å bruke et vidvinkelobjektiv og se opp mot himmelen. Bruk blenderprioritetsmodus (Av), og velg en blenderåpning på f/8 eller f/11. Deretter vender du kameraet opp mot himmelen og komponerer bildet slik at bygningene konvergerer. Siden slike bilder ofte har et bredt spekter av skygger og høylys, må du kanskje justere lysstyrken ved hjelp av eksponeringskompensasjon eller eksperimentere med ulike målingsmoduser – eksponere for forgrunnen ved hjelp av punktmåling eller få en balanse ved å bruke evaluerende måling. HDR-funksjonen i kameraet kan også være nyttig.

En kameravinkel fra toppen av en bygning eller med kameraet holdt over hodet fungerer også bra, for det gir mer oversikt (bokstavelig talt) over et motiv eller en situasjon.

6. Trekanter

En bro med stålbjelker som sammenløper inn i det fjerne.

Alle trekantene i dette bildet som dannes av veikantene som nærmer seg hverandre inn i det fjerne, og i brostøttene og bjelkene, bidrar til å skape en følelse av balanse og stabilitet. Tatt med et Canon PowerShot SX740 HS-kamera-kamera ved 1/125 sek, f/8 og ISO 100.

En kvinne med hvit krepptopp og svarte hansker lener seg mot høyre på et skrivebord i et mørkt rom, slik at det dannes en trekantform.

Trekanter i portrettfotografering bidrar til å dele opp bildet, til å styre seerens blikk og til å skape dynamiske komposisjoner. Tatt med et Canon EOS R6-kamera og et Canon RF 50mm F1.8 STM-objektiv ved 1/200 sek, f/2.2 og ISO 800. © Ejiro Dafé

Du kan lage mer visuelt interessante bilder ved å tenke på trekanter i komposisjonen. Prøv å fotografere slik at veikantene forsvinner i det fjerne, noe som medfører trekantdeler ute på sidene av bildet.

Med de to diagonale linjene og én horisontal linje kan en trekant gi et portrett visuell bevegelse. Selv om du skal ta et ganske statisk portrettbilde av en person ved et bord, kan du be vedkommende om å flytte litt på armene slik at det dannes en trekantform, altså med albuene lenger fra hverandre og haken i hendene. Denne komposisjonen vil se mye finere ut.

7. Det gylne snitt

Et nærbilde av en grønn romanesco, som illustrerer Fibonacci-spiralen i naturen.

Det gylne snitt dukker ofte opp i naturen, for eksempel i spiralmønstrene på toppen av en romanesco. Tatt med et Canon EOS R10-kamera med et Canon RF-S 18-150mm F3.5-6.3 IS STM-objektiv ved 35mm, 1/200 sek, f/10 og ISO 400.

Et bilde som er tatt oppover av en spiralformet trapp i betong, som danner et svingete, skjellignende mønster, mens en mann som står i trappa, peker et kamera oppover.

Trapper kan være basert på banen til Fibonacci-sekvensen. Du kan fremheve kurvene i en spiraltrapp i bildene dine ved hjelp av et vidvinkelobjektiv.

Det gylne snitt (eller Fibonacci-spiralen) brukes mye i kunst, arkitektur og design for å skape estetisk vakre proporsjoner og komposisjoner. Dette «snittet» er oppkalt etter en italiensk matematiker som også er kjent som Leonardo Bonacci, og som i ca. år 1200 identifiserte en sekvens med stigende tall, et snitt eller forhold som finnes mange steder i naturen – i spiralmønstrene til muslingskjell, planters vekstmønstre og proporsjonene til menneskekroppen.

Tanken er at du kan gjøre en komposisjon mer uttrykksfull og estetisk vakker for menneskeøyet hvis du komponerer bildet slik at det omfatter en linje som leder blikket langs en spiralbane frem til hovedmotivet. Prøv å plassere starten på spiralen i et hjørne i bildet, og ta med så mye av kurven som mulig, slik at øynene følger den hele veien rundt bildet. Dette prinsippet kan fungere på mange typer bilder – fra landskapsbilder til portretter med mer. Bruk et vidvinkelobjektiv for å fange opp hele området med store arkitektoniske objekter, for eksempel trapper, eller bruk et makroobjektiv til å fokusere på små spiralformer i naturen.

8. Minimalisme og negativ plass

En person som dingler fra kanten av en klippe med en statue av en fjellbukk på toppen. I det fjerne er en fjellkjede med et lillaaktig fargeskjær.

Det er bare på noen bilder det fungerer bra å plassere motivet midt i bildet. Her fremhever den asymmetriske komposisjonen og den åpne plassen at klatreren er i en risikabel posisjon. Tatt med et Canon EOS R5-kamera og et Canon RF 70-200mm F2.8 L IS USM-objektiv ved 124 mm, 1/500 sek, f/7.1 og ISO 1600. © Ulla Lohmann

En svart drage fotografert i høyre halvdel av bildet som svever lavt over et vann med utstrakte vinger.

Hvis du plasserer et motiv utenfor midten og lar det være nok plass til at det kan fly eller løpe inn, fremheves bevegelsesretningen, og inntrykket av bevegelse forsterkes – eller forventningene til handling. Tatt med et Canon EOS R5-kamera og et Canon RF 100-500mm F4.5.-7.1 L IS USM-objektiv ved 300 mm, 1/4000 sek, f/5.6 og ISO 48000. © Robert Marc Lehmann

Det virker kanskje ikke logisk, men det å bruke en minimal komposisjon kan maksimere effekten et bilde har. Minimale komposisjoner fokuserer på enkelhet og inneholder veldig få elementer, men gir likevel dype og tankevekkende bilder ved å kutte ut unødvendige detaljer og rette seerens oppmerksomhet mot en bestemt del av bildet.

Det kan høres enkelt ut å skape minimalistiske komposisjoner, men det kan være vanskeligere enn en komposisjon der det skjer mye, for du må finne en måte å fjerne uønskede elementer og visuelle forstyrrelser på uten at bildet blir kjedelig.

En bra måte å komme i gang med minimale komposisjoner på er å plassere motivet mot en «negativ» eller «tom» plass. Hvis man for eksempel skal ta et bilde av en strandhytte mot både himmelen og stranda, brukes visuell kontrast til å sette bygningen opp mot to negative åpne områder – stranda og havet – og fokusere øyet mot strandhytta. En bakgrunn som er ute av fokus i et portrett – laget med en stor blenderåpning (lavt f-nummer) eller ved fotografering med et teleobjektiv eller begge deler – skaper også en negativ plass som gjør at motivet skiller seg ut.

En annen måte å oppnå en minimal komposisjon på er å fokusere på former. Identifiser én eller to former eller geometriske mønstre i bildet og prøv å isolere disse, kanskje ved å bruke negativ plass.

Tomrom kan også gi en følelse av bevegelse. Hvis det er plass foran et motiv, ser det ut som motivet beveger seg inn i dette området eller er i ferd med å gjøre det. Plass bak kan gi inntrykk av at motivet beveger seg så raskt at det er i ferd med å poppe ut av bildet.

9. Orientering som passer til plattformen

To hender som holder et Canon EOS R10-kamera vertikalt og retter det mot jordbær i en kurv ved en fruktbod.

Kameraer som EOS R10 og EOS R50 støtter vertikale videoopptak, noe som er ideelt for å lage innhold til sosiale medier. Canon EOS R50 kan også automatisk identifisere om du filmer i vertikal eller horisontal retning, og tar opp innholdet i riktig format.

LCD-skjermen på et Canon-kamera som viser sidemarkører, rammer inn et nærbilde av en snødekt gren midt i bildet.

Noen kameraer kan vise sidemarkører ved videoopptak, slik at det blir lettere å holde viktige bildeelementer innenfor bildet, som du senere kan beskjære.

Det er viktig å tenke på hvordan bildene og videoene dine skal vises. Hvis du for eksempel filmer eller fotograferer for bestemte sosiale medier, kan det hende at det endelige bildet må ha et vertikalt sideforhold på 4:5 eller 9:16, avhengig av plattformen. Hvis du lager videoer til YouTube, vil du ha en liggende retning på 16:9 for å oppnå et kinoaktig utseende.

Noen Canon EOS R-systemkameraer, for eksempel EOS R6 Mark II, EOS R50 og EOS R8, kan vise sidemarkører for det valgte sideforholdet, slik at du kan ramme inn motivet på riktig måte. Hele bildet er fortsatt synlig, men markørene viser hvor bildet klippes. På den måten kan du forsikre deg om at bildeelementene du vil vise, blir med både horisontalt og vertikalt.

10. Bryt reglene

En løper i rød topp til høyre for midten av bildet som løper i et åpent område mot kameraet, med en rekke av trær bak seg.

To forskjellige beskjæringer av samme bilde. Gir begge det samme inntrykket av bevegelse? Virker løperen raskere eller mer dynamisk i det ene enn i det andre? Ulike komposisjoner kan virkelig endre følelsen et bilde gir. Tatt med et Canon EOS R50-kamera og et Canon RF-S 55-210mm F5-7.1 IS STM-objektiv ved 77 mm, 1/500 sek, f/7.1 og ISO 100.

En løper i en rød topp i venstre halvdel av rammen og nærmere kameraet, som løper i et åpent område mot kameraet, med en rekke av trær bak seg.

Mange fotografer prøver å få innrammingen (og alle andre deler av et bilde) riktig i kameraet, men det er morsomt å eksperimentere med variasjoner i beskjæring og komposisjon i redigeringsprogramvare etterpå. Dette hjelper deg også med å utvikle et blikk for komposisjon.

Regler er til for å brytes, så når du har kontroll over komposisjonsteknikkene over, kan du eksperimentere litt. Hvis du for eksempel fotograferer en løper, er den vanlige komposisjonsregelen å la det være plass foran løperen. Men hvis du heller lar det være plass bak løperen, kan det for eksempel gi inntrykk av at løperen flykter fra noe fremfor å løpe mot noe. Ved å plassere motivet i forskjellige deler av bildet endres historien bildet formidler.

Se etter bilder med utradisjonelle komposisjoner, for eksempel vertikale bybilder, tenk over hvorfor de fungerer, og prøv ut noen variasjoner selv. Det vil hjelpe deg med å utvikle din egen personlige stil og til å oppnå den kreative effekten du ønsker. I tillegg er det gøy!

Skrevet av Peter Wolinski

Relaterte produkter

Relaterte artikler

  • URBAN FOTOGRAFERING

    Tips til urban bildekomposisjon

    Paula Stopkas veiledning til hvordan du tar fremragende bilder av bygninger og bybilder.

  • KREATIV FOTOGRAFERING

    Fotografere ovenfra-og-ned-bilder til sosiale medier

    Seks eksperttips for flotte ovenfra-og-ned-bilder fra produkt- og livstilfotografen Chris Priestley.

  • BELYSNINGSTEKNIKKER

    Fotografering i tilgjengelig lys

    Lær hvordan du kan finne og få frem det beste lyset for å forbedre bildene dine.

  • GRUNNLEGGENDE OM FOTOGRAFERING

    Hvordan komme i gang med fotografering

    Vil du oppgradere fra en smarttelefon til et kamera? Fotoguiden for nybegynnere har alt du trenger for å komme i gang.