Slik får du naturlige hudtoner i portrettbildene dine

Det å forevige naturlige, realistiske hudtoner er noe av det mest utfordrende ved portrettfotografering. Uvanlig lys og merkelige fargestikk kan gjøre at portrettmodellen vises med en hudtone som ser sykelig ut, og som kan kreve mye etterarbeid. Men selv om ikke alle har råd til å ha en sminkør i bakhånd, finnes det en rekke måter å få friske, rene hudtoner rett fra EOS-kameraet på, og du kan redusere mengden retusjering som må utføres.

Her kommer den prisbelønte mote- og skjønnhetsfotografen Jade Keshia Gordon med fem enkle tips for å forevige perfekte hudtoner. Hun forklarer hvordan hun jobber med mørkebrun, lys og lysebrun hud på forskjellige måter, og hvordan hun stiller inn EOS-kameraet for å oppnå konsistente resultater.

Følg Jades råd, så får du perfekte hudtoner på null komma niks.

Mykere lys er generelt mer flatterende. Hvis du tar bilder utendørs på en lys, men overskyet dag, får du en diffus belysning som passer alle typer hudtoner. På solrike dager der lyset er ufiltrert og skarpt, er det ofte bedre å finne litt skygge slik at du kan unngå skygger og lyse områder på ansiktet.

«Når det gjelder hudtone, må du først og fremst tenke på belysningen,» sier Jade. «Hvis lyset treffer modellen i ansiktet og vedkommende har lys hud, kan det føre til at modellen fremstår utvasket. Så du må være forberedt på å redusere eksponeringen, eller alternativt flytte på modellen slik at lyset kommer bakfra.

«Når jeg jobber i studio, liker jeg å ha et oppsett med to lys – ett bak modellen for å lyse opp bakgrunnen, og en «beauty dish» foran og litt på skrå for modellen for å lyse opp ansiktet.»

Jade fotograferer ofte modeller med forskjellige hudtoner, og hun bruker forskjellige metoder for hver enkelt.

«Det er viktig å unngå å overeksponere lys hud når du tar portretter,» forklarer hun. «Sørg for at du kan se teksturene og eventuelle fregner eller sminke. Hvis de lyse områdene er for lyse, kan det være vanskelig eller umulig å få dem tilbake.»

«Med en mørk hudtone trenger du mye lys,» fortsetter Jade. «Mørke farger absorberer lys, og du må sørge for at du har nok lys til å fremheve trekkene. Det er imidlertid en balansegang, siden for mye lys vil overeksponere huden og fjerne trekkene.

«Jeg synes motlys fungerer bra for lysebrune hudtoner, enten det er studiolys eller sollys. Det gir et fint lys rundt sidene av ansiktet, og du kan bruke en reflektor til å sende noe av lyset tilbake mot ansiktet.»

Hvis du velger et av de forhåndsinnstilte alternativene for bildestil, tar kameraet seg av en rekke innstillinger. Hver bildestil har sin egen sammensetning av skarphet, kontrast, metning og fargetone, og de kan ha betydelig ulik effekt på hudtonen i et portrett. Som forventet er bildestilen Portrett optimalisert for bilder av mennesker, med moderat redusert skarphet og noe økt lysstyrke for å gi huden et mykere utseende.

«Her foretrekker jeg Portrett-innstillingen, ettersom bildet jeg tok med bildestilen Standard, føltes litt flatt,» sier Jade. «Portrett forbedrer røde undertoner i bildet på en skånsom måte. Så den fremhevet modellens rosa overdel, og fordi hun er mørk, bidro økningen av rødfargen til å løfte hudtonen uten å gjøre henne for oransjerød.»

Hvis du synes at bildestilen Portrett produserer hudtoner som er litt for rødlige eller gulaktige under lysforholdene, bruker du glidebryteren for Fargetone på Bildestil-menyen til å korrigere dette.

Hvis du vil ha konsistente hudfarger, kan du velge en forhåndsinnstilling for hvitbalanse som passer til lysforholdene, eller du kan lage din egen ved hjelp av alternativet Egendefinert hvitbalanse på kameraets hovedmeny. Så lenge belysningen ikke endrer seg, får du de samme resultatene fra bilde til bilde.

Hvis du lar hvitbalansen være satt til Auto, justerer kameraet fargetemperaturen for å fjerne fargestikk. Dette kan gi hudtoner som er for «varme» (oransje) eller for «kalde» (blå). Hvis du tar RAW-bilder, kan du endre hvitbalansen senere når du redigerer, men hvis du angir riktig hvitbalanse i kameraet, får du en mer nøyaktig forhåndsvisning.

«I disse eksemplene kan du se effekten bruk av en annen hvitbalanse har på modellens hudtone,» forklarer Jade. «Jeg foretrekker resultatene som fås ved bruk av Dagslys-innstillingen her, siden den ikke vasker ut hudtonen og ikke gjør henne altfor oransjefarget. Den bare løfter fargene litt og er nærmere det jeg så med egne øyne da jeg tok bildet.»

Hvis du tar bilder i JPEG- eller HEIF-format, må du ha de rette innstillingene i kameraet før du tar bildet. Dette inkluderer fargerommet, som bestemmer fargeområdet som kan vises i et bilde. Du kan angi dette på kameraets hovedmeny.

Jade fotograferer alltid i RAW-format, og anbefaler at du gjør det selv om du ikke har tatt portrettbilder før, siden dette gjør det enklere å finjustere hudtonen senere. RAW-filer inneholder mer bildeinformasjon enn JPEG- eller HEIF-filer, og du kan fritt justere bildeparametere som hvitbalanse, fargeegenskaper og skarphet ved hjelp av programvare for RAW-behandling og -redigering, for eksempel Canon Digital Photo Professional, uten at det påvirker de opprinnelige bildedataene.


Skrevet av Marcus Hawkins